Riktig godt nytt år alle sammen!
I årets nyttårstale var vår statsminister tydelig på at det Norge vi bygger, egentlig tilhører våre barn. Etter blant annet å oppfordre oss til å lage flere barn pekte hun på at det jo er våre unge som skal føre vårt samfunn videre. Bedre argument for å se nærmere på hvordan vi bør reformere undervisningen, bygge nye og bedre arbeidsplasser og skape ny næringsvirksomhet i stedet for å tviholde på gamle industristrukturer finnes ikke. Vi opplever derfor Erna som en omstillings- og endringsminister, – og er av samme grunn blant de som har forventninger til at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tør å tenke nytt og kreativt når han i 2019 har lovet å fornye virkemiddelvillnisset.
Nylig kom det oss for øre at noen av Danmarks beste studenter i sommer hadde signert et opprop der de lovet hverandre å ikke jobbe for virksomheter som ikke bidrar til en bedre verden, konkretisert gjennom FN’s 17 bærekraftmål. Dette er et varsko til ledere som tror at endringsvindene snart blåser over. De unge er ikke bare kreative, de er langt mer bevisste og de tør å handle. Det vet at gode tanker uten handling endrer ingenting og de kombinerer kreativitet med aktivitet, – kanskje 2019 ordet blir kreaktivitet!
I et intervju med Finansavisen lørdag peker jeg på at vi er mange som tror at 2019 kan bli året der man skal argumentere mer for ikke å satse på innovasjon enn omvendt. Tiden for innovasjonsmessige hvileår og endringshvileskjær er rett og slett forbi. Mange norske virksomheter er allerede dyktige på innovasjon, men det er et ekte vippepunkt som oppstår når norske styrer begynner å kreve bedre forklaringer på hvorfor en toppleder velger ikke å satse på innovasjon. Det er i det lyset vi må se XXL’s bratte nedtur på børsen, – når man erstatter innovasjonskraft med prisslakt går det meste galt. Kundene er ikke dummere enn at de utnytter salgsmulighetene, og aksjonærene er ikke dummere enn at de innser at fremtidige inntekter skusles bort når innovasjonssatsningen forsvinner.
Vår spådom er at det ikke vil mangle eksempler på dette i 2019, – Ole brum kalte det blåsbort dager og vi vil se noen av de i år. Gamle storheter som GE er i dag bleke skygger av seg selv og nyttårsrakettene hadde knapt landet før Apple sjefen måtte fortelle om sviktende salg av de nye telefonene. Tim Cook kunne hørt på mobilselgeren i Sandvika som før jul pekte på at han heller ville kjøpt forrige modell, siden den nye mobilen stort sett kun var dyrere, men ikke betydelig bedre. Ikke rart selskapets verdi har rast med over 30% de siste månedene. Også Telenor viser tydelige signaler på at de ikke lenger henger med innovasjonsmessig, nylig tok det oss over 4 uker å få svar fra Telenors egen kundeservice som vi visstnok måtte sende mail til, etter at de ved en feiltagelse hadde skrudd av vårt bredbånd. Man skal være temmelig blåst for ikke å se slikt som alarmerende, og det skremmer oss som fan av norske fyrtårn at det nå er over 10 år siden noen utvalgte bussreisende kunne betale med sine mobiltelefoner i Tromsø, – hvor lenge tror vår globale telekomgigant at konkurrentene sover?
Vi våger påstanden om at den pågående transformasjonen fra teknologi som støtteverktøy til drivhjul betyr at alle i 2019 vil tvinges til å måtte tenke nytt både når det gjelder forretningsmodell, endringshastighet, organisering og prosesser. Det betyr for de fleste en radikal endring i perspektiv. For å lykkes med denne transformasjonen er det nødvendig å utvikle digitale tankemodeller og ferdigheter i virksomheten, lære seg nye innovasjonsmetoder og omfavne nye former for lederskap. Det viktigste blir å få på plass en innovasjonskultur, – og det er lettere sagt enn gjort. Slikt krever nemlig både forståelse for og aksept for at det er lov å feile og til og med at feil bør feires. Dette er nytt i Norge og fortsatt i liten grad implementert i mange miljøer.
Her sliter også nordiske storheter som Telenor og SAS, – og ifølge E24 som har fått tilsendt et utdrag av resultatet fra en medarbeiderundersøkelse gjennomført før jul i SAS kommer det frem at i stedet for å være stolte over å jobbe i SAS svarer de kabinansatte «Med den ledelsen vi har og den veien de har valgt å gå er jeg direkte flau. Faktisk så har jeg anbefalt venner og heller søke Norwegian enn SAS». Tydeligere salgssignal skal man lete lenge etter. Vi gjetter på at fjorårets mest innovative selskap i Norge, Norwegian bør takke makter i høyere luftlag for slik drahjelp.
En ting er i hvert fall sikkert; skal virksomheten du er en del av vokse i 2019, må du enten stjele markedsandeler fra andre aktører som fortsatt sover i timen, eller finne vekstmuligheter utenfor dagens marked. God innovasjon og evnen til å spille sammen med andre er uansett svaret.
Kanksje det er slik Scandic har tenkt, denne uka kom meldingen om at de har fornyet en avtale med staten der de betaler 79.095,- i året for å leie Nordkapp-platået. Tatt i betraktning av at de årlig selger over 250 000 billetter og håver inn over 50 millioner blanke norske kroner vil vi anslå dette som en usannsynlig god deal, – men også konstatere at staten her har begått en økonomisk blemme mens de åpenbart sover i timen.
Løsningen er mer innovasjon, men også bedre innovasjon og her må både stat, næringsliv og våre betydelige akademiske ressurser forene krefter, – det fortjener våre unge og alle Norges endringsagenter på terskelen til innovasjonsalderen.
Happy Friday og lykke til i 2019!
