2 rette og 1 gal, samt 7 råd på veien!

Dersom norsk næringsliv fortsatt skal greie seg godt i en internasjonal konkurransesituasjon, trenger vi mange flere visjonære bedriftsledere som tør å satse på langsiktig kunnskapsutvikling, og som lykkes med kommersialisering fra forskning.

John Arne Røttingen i Norges Forskningsråd skrev nylig at norske bedrifter investerer for lite i forskning og utvikling. Det har han rett i, men han tar feil når han maler opp et skille mellom forskning og innovasjon. Realitetene er at norske ledere konstant jobber for å utvikle sine virksomheter og maksimere deres verdi, – og de har for lengst innsett at innovasjonskraft er en strategisk konkurransefordel. Noe lederen Røttingen selv trekker frem i kronikken der han siterer Svein Knudtzon Waagbø i Kristiansundsbedriften Møre Maritime når han sier at : «Jeg vil gå så langt som å si at vi ikke hadde eksistert i dag uten satsing på forskning og innovasjon».

I Norge har vi gjennom mange år utviklet svært gode offentlige ordninger for å stimulere til forskning og innovasjon i næringslivet og det er bra, men la oss slutte å skape et kunstig skille mellom de to – det blir i økende grad feil i en verden der alt skjer raskere.

Innovasjon – en verdiskaper

Som leder av Open Innovation lab of Norway og juryleder i den årlige kåringen av Norges 25 mest innovative virksomheter ser jeg at vår nasjonale innovasjonsevne er klart økende. De beste ser ikke lenger på innovasjon som spontane skippertak, i stedet innser stadig flere at innovasjon må ses på som en essensiell kjerneprosess og verdiskaper. Dyktige ledere bruker innovasjonskraft til å utfordre egne markeder og bygger nye verdiøkende forretningsmodeller på fundamentene av det bestående.

Dette er gledelig når vi vet hvor viktig innovasjon er for å sikre framtidig konkurranseevne. Likevel våger jeg påstanden om at de færreste virksomheter er gode nok på å utnytte innovasjonskraften. Det er særlig tre utfordringer de fleste sliter med.

• Gammelt kulturelt tankegods og hierarkiske modeller bedre tilpasset gårsdagen enn morgendagens utfordringer.
• Teknologisk gjeld i form av systemer og prosesser som oppleves som tungvindte og av og til regelrett brukerfiendlige.
• Manglende forståelse og aksept for betydningen av fagfeltet innovasjon og hvordan god innovasjon praktiseres

Disse utfordringene blir ikke mindre etter hvert som læringslivet fylles av en ny generasjon digitalt innfødte Henry’er (High Earners, Not Rich Yet) som er vant til å samhandle på helt andre måter enn dagens ledere.Vi er glad for at Røttingen som oss lar seg inspirere av alt det flotte som skjer når forskere i verdensklasse deler det de jobber med og samarbeider med næringslivsledere med verdifull praktisk erfaring. I Norge er for eksempel innovasjonsmiljøet på Ås i full gang med å gjøre forskningen om til produkter og tjenester.

Både NorBAN og NHO fortjener ros for å bidra til å sette fokus på utfordringene. Realiteten er at dagens skattesystem har store svakheter, og favoriserer enkelte bransjer og eiendom på en måte som ikke kan sies å være  bærekraftig!

Vi må heie på skaperne

Det er et nytt tiår som starter og jeg håper alle politiske partier kan enes om at tiden er inne for å hjelpe de som forsker, skaper god innovasjon og bygger Norges fremtid.  De som er skaperne kan ikke være taperne i fremtidens næringsstruktur!

Det norske virkemiddelapparatet er et viktig bidrag for å hjelpe dyktige endringsagenter med å utnytte potensialet som ligger i å øke vår innovasjonskraft, men her er det store rom for forbedring. Til syvende og sist henger vår evne til å forbedre, forenkle og fornye virkemiddelapparatet sammen med vår evne til å sikre norsk verdiskapning, produktivitet og konkurranseevne.

I dette arbeidet mener vi i Open Innovation lab of Norway og NorBAN at følgende 7 tiltak vil utgjøre en vesentlig positiv forskjell.

1. Det er viktig med økt samordning, og vi støtter derfor ideen om å ha en nasjonal inngangsportal for alle støtteordninger, – og oppfordrer til å gå bort fra frister og i stedet legge opp til kontinuerlig behandling. God innovasjon skjer hver dag hele året og ikke innenfor kunstige tidsfrister.
2. Dagens virkemiddelapparat er for komplekst, men løsningen er IKKE å legge alt under et forvokst Innovasjon Norge eller oppblåst forskningsråd, i stedet bør man sikre koordineringen gjennom å samordne styringen og la spisskompetansen komme til heder og verdighet.
3. Vekstbedrifter har begrenset tilgang til kapital. Lær av oljeleterefusjonsordningen og legge til rette for risikoavlastning og bedre tilgang på kompetent privat kapital. Vårt forslag er å innføre fradrag for langsiktige investeringer som gjør det mer attraktivt for private investorer å investere tidlig i nye bedrifter enn å plassere penger i eiendom og i skip.
4. Vi tror ulike former for kvalitetsstyrte folkefinansieringsordninger «crowdfunding» vil gi viktige tilskudd til finansiering av norske oppstartsselskaper, samtidig som det gir innovatørene en umiddelbar og ærlig markedsbekreftelse på forretningsideen. Støtt opp om dette i stedet for å legg hindringer i veien!
5. Forsterk satsningen på sterke innovative økosystemer og næringsklynger som skaper resultater. Innovasjon skjer ofte i samspill mellom bedrifter, kunder, leverandører,  kunnskapsmiljøer og akademiske institusjoner som knytter nettverk og kontakter og dele informasjon med hverandre. Miljøer som kobler oppstartsbedrifter og små og mellomstore bedrifter med kapital, kompetanse, kunnskap og nettverk bør heies frem, ikke neglisjeres.
6. Offentlige anskaffelser i Norge utgjør nesten 560 milliarder kroner hvert år. Kun en liten andel av anskaffelsene brukes bevisst til å fremme forskning og innovasjon i næringslivet. Her må det iverksettes gode konkrete tiltak raskt, og det nye digitaliseringsdirektoratet bør gå i bresjen, slik at små bedrifter og grundere får delta i konkurransen.
7. Gode finansieringsordninger, en psjonsordning som fungerer og gode mentorordninger gjør internasjonal satsning enklere, særlig for mindre og mellomstore vekstbedrifter med globale ambisjoner. Et godt veiledningstilbud kan gjøre det lettere å lykkes internasjonalt, men rådgiverne må ha erfaring i de konkrete markedene man går inn i.

I dette arbeidet er det viktig å hente inn nye perspektiv utenfor egen organisasjon. I motsatt fall er risikoen stor for at man ender som et ekkokammer av selvbekreftelse og allerede tenkte tanker. I Open Innovation lab of Norway ser vi tydelig at de gode menneskelige kollisjonene og nettverkseffektene bidrar til å gjøre ideene bedre, ressursbruken mer effektiv og verdiskapningen større.

La meg avslutte med å minne om at alt tyder på at de siste 20 årene kun har vært en oppvarmingsøvelse for det vi skal gjennom av endringer de neste ti!

En ting er Røttingen og jeg skjønt enige om; Uten gode forskere, innovasjonskraft og digital innsikt klarer vi oss ikke!