– Skal man være rustet for å takle utfordringene er det kun én ting som gjelder

Hvordan hindrer man at bedriften faller av underveis i den digital revolusjonen, og hvordan lykkes man i de nødvendige omstillingsprosessene? Dette er spørsmål som ekspertene under dagens Teknakonferansen vil prøve å svare på. InnoMag har tatt en prat med Arne Krokan, en av foredragsholderne og en av landets fremste på å forstå hvordan teknologi kommer til å påvirke samfunnet vårt, for å høre hva han tenker. 

Det sies at innen 20 år vil en tredel av jobbene være erstattet av teknologi – er du enig i denne påstanden?

– Ja, det er jeg enig i. Det gjelder først og fremst jobber som utføres i henhold til bestemte regler eller skript, som for eksempel ulike former for saksbehandling. Noe som allerede er endret i følge denne logikken, er bankenes behandling av søknader om boliglån, som for mange banker nå er rent algoritmestyrt. Telefonselgere står øverst på forskernes lister over jobber som blir borte, noe som fikk en av redaktørene i Time Magazine til å undre seg over en telefonselger som kalte seg Rebecca West. Var hun en virkelig person eller en algoritme? Det greide faktisk ikke redaktøren å finne ut av. Alle former for regnskap og revisjon er også truet. Det samme gjelder jobber som krever lite utdanning. Roboten Baxter lærer av å se hvordan mennesker jobber, og mange roboter overfører kunnskap til andre roboter gjennom digitale nettverk. Dermed blir det slik at det en robot har lært seg, kan alle de andre gjøre etterpå.

– Det vil forundre meg om ikke det meste av endringer vi kan tenke oss nå har skjedd i løpet av 5-10 år. Det vil si at dem som begynner på en mastergrad i dag vil stort sett komme ut i et arbeidsliv som er svært forskjellig fra dagens arbeidsliv.

Hva slags nye tjeneste – og forretningsmodeller vil vi se mer av i fremtiden?

– Vi vil se en massiv overgang til digitale tjenestemodeller og forretningsmodeller. Mye av dette vil være drevet av fremveksten av nye plattformer som danner grunnlaget for en delingsøkonomi. Det geniale med disse konstruksjonene er at de skaper markedsarenaer som har svært lave transaksjonskostnader. Det er lett å finne leverandører av nesten alle mulige tjenester og varer, fordi plattformene er transparente.

– Samtidig har sosiale medier blitt den nye infrastrukturen for sosial samhandling. Gjennom innovative tjenester som Instant Articles skaper Facebook en tjeneste som kan være disruptiv i forhold til for eksempel mediebransjen. Da er det ikke lenger nok å bli flinkere til å gjøre det en leverte før, men en må innovere konstant, og det er det ikke alle som mestrer.

– Måten vi arbeider på vil også endres ved at vi kommer til å utføre mye mer arbeid sammen med andre mennesker. I vårt team på NTNU skriver vi omtrent alle rapporter og planer sammen og samtidig, enten gjennom Google docs eller Office365. Vi bruker grupper på Facebook for å etablere samhandling på tvers av institusjoner, slik at vi kan bygge både praksis- og interessefellesskap. Slik kan vi ikke bare produsere mer, men også bedre innhold enn om en skrev et utkast og de andre kommenterte etterpå.

– Vi vil også se endringer i måten kunnskap formidles på gjennom fremvekst av kuratorene, personer som i kraft av kunnskap og lidenskap formidler godt innhold til andre.

Så hva konkret må norske bedrifter gjøre for å være godt nok rustet når digitaliseringsbølgen for alvor slår inn? 

– Om man skal være rustet for å takle utfordringene er det én ting som gjelder, -å utvikle kompetansen til å forstå og til å handle. For noen år siden fant forskere ved MIT ut at de skulle gå gjennom de siste 15 årenes ledelsesforskning for å finne ut hva forskerne mente var felles i beskrivelser av gode ledere og god ledelse. De fant fire forhold. Først at lederne måtte ha en adekvat forståelse av situasjonen, dernest at de måtte ha en visjon som anga hva de ville oppnå. Videre måtte de ha gode relasjoner til sine ansatte og til sist måtte de ha evne til handling.

– Det første punktet er viktigst på nåværende stadium, hvilket innebærer at ledere virkelig må forstå spillereglene for det digitale nettsamfunnet. De må forstå hvordan nye produksjonssystemer, basert på blant annet adaptiv produksjon, endrer ulike sider av samfunnet. De må forstå hva kunstig intelligens kan gjøre, hva de nye robotene – som ikke trenger programmering, men som lærer av å se mennesker gjøre jobbene – kan bidra med på deres arena. De må forstå hvordan de kan utnytte plattformer, nye tosidige markeder og sosiale medier, og mye annet som virker på andre måter enn det de er vant til å forholde seg til.