Ved bruk av velferdsteknologi, får brukerne mer kunnskap og tar mer ansvar for egen helse, mener Cathrine Einarsrud, Ergoterapeut/prosjektleder i Sagene bydel.
Velferdsteknologi, som gjennom teknologisk assistanse skal bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, anses som et sentralt virkemiddel for å møte fremtidens demografiske utfordring med flere eldre og færre yngre til å finansiere og bistå i omsorgsektoren. Nasjonalt har det vært en betydelig satsing på utvikling av faglig grunnlag for implementering av velferdsteknologi i de kommunale omsorgstjenestene, blant annet gjennom Nasjonalt Velferdsteknologiprogram som har som mål å bidra til at velferdsteknologi blir en integrert del av helse- og omsorgstjenestene innen 2020.
Nasjonal Velferdsteknologi i Sentrum (VIS) ble startet i 2013 som en del av Nasjonalt Velferdsteknologiprogram. Her har bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene gått sammen med Lovisenberg Diakonale sykehus og utstyr-og teknisk leverandør Dignito AS, for å teste ut teknologisk assistanse som skal styrke evnen til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.
– Velferdsteknologi er viktig fordi det kan være med å skape mestring, trygghet, frihet og økt livskvalitet for brukere og pårørende. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. I mange tilfeller kan løsningene forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon, forklarer Einarsrud.
Ser klare gevinster
Type teknologi som VIS har testet ut kan deles inn i to; Trygghets- og mestringsteknologi, som Pilly medisindispenser og mobil trygghetsalarm med mulighet for GPS/sporing, og avstandsoppfølging som er et nettbrett med spørsmål man kan koble til medisinsk måleutstyr som vekt, blodtrykk, blodsukker, temperatur, spirometer og pulsoksymeter. Tall fra 2015 viser at 200 har fått avstandsoppfølging, 250 har fått medisindispensere, 80 har fått mobile trygghetsalarmer og 150 har fått e-lås.
– Med denne type teknologi får pasienten full tilgang til alle sine helseopplysninger og kan gjennom systemet kommunisere med helsepersonell. Dette gjør at brukerne får bedre kunnskap, noe som igjen bidrar til mer ansvar for egen helse, tror Einarsrud.
I følge Helsedirektoratets første gevinstrealiseringsrapport er økt trygghet, trivsel, mestring, innsikt og kunnskap om egen sykdom gevinster som går igjen, selv om nytteverdien for tjenestemottaker varierer etter teknologiområde. Nasjonalt velferdsteknologiprogram har følgeforskning og sammenstilte funn vil derfor bli publisert i en tilsvarende rapport i 2016 og i en sluttrapport i 2017.
– Vi ser absolutt gevinster på alle områder, så vi gleder oss til å få rapporten, sier hun.
Samarbeid er alfa og omega
En av betingelsene for tildeling til kommunene var at de hadde samarbeid med en privat leverandør, som i dette tilfellet ble Dignito. Ideen bak offentlig-privat samarbeid (OPS) er å i større grad kombinere det beste fra privat og offentlig sektor. I følge rapporten “Offentlig – privat samarbeid i kommuner. Modeller og erfaringer”, kan OPS gi kommunene innovasjon og bedre kvalitet. Samarbeidsmåten er relativt ny i norsk sammenheng, og tall fra 2015 viser at mellom 20 og 25 kommuner har tatt i bruk OPS så langt.
Hva er den største utfordringen i gjennomføringen av slike prosjekter?
Utfordringen er ofte at samhandlingen vurderes ulikt på ulike nivå i organisasjonen, avhengig av erfaring med samarbeid, informasjon og forståelse av felles måloppnåelse. Et godt samarbeid med bydelene har derfor vært svært viktig for å lykkes med implementering av både teknologi, metodikk og kunnskap, sier Jens Espeland, lege i Dignito.
Cathrine Einarsrud og Jens Espeland vil snakke mer om prosjektet under onsdagens treff for medlemmer av Innovation Forum Norway.
