Troen på det (u)mulige

Som en innovasjonsdirektør må være, er Anita Krohn Traaseth positiv til at Norge vil klare omstillingen vi står overfor, men hun er klar på én ting:  – Det er mye hardt arbeid som ligger foran oss og mange vanskelige beslutninger. Dette vil kreve både mot og gjennomføringsevne på alle nivåer – noe jeg mener vi bør tørre å snakke mer om.

Navn: Anita Krohn Traaseth (44)
Favorittduppeditt: Mobilen
Dine tre favorittapper: NRKRadio,Twitter, Facebook
Hvordan kobler du av om våren? Jeg kobler av ved å sitte ute i enhver anledning, til lunsj, middag og kvelds.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør? 

– Å tro på det (u)mulige. Å gjøre en forskjell. Å stille spørsmål til etablerte sannheter. Å tørre å gå foran. Disse lidenskapene er nok alle årsaken til at jeg har valgt operativ endringsledelse og Innovasjon Norge som arbeidsgiver. Vi er svært privilegerte, for våre kunder – de vi jobber med hver dag – er nettopp den lille prosentandelen nordmenn som er så ‘naive’ at de tror de kan endre verden med sine selskaper, løsninger og ideer. Og er det noe vi trenger nå, så er det mange av dem, både blant de som jobber i og skal omstille etablerte næringer (og offentlig), og de som starter nye selskaper og dermed bygger helt nye næringer.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Største ‘driven’ er å få lede og drive endringsarbeid i praksis. Mange mener mye om temaene ledelse og innovasjon på sidelinjen, men jeg får mest energi av å faktisk teste, prøve og feile for å komme videre og for å komme fremover. Det er læring i alle faser.

– Jeg ser også til akademia, kombinert med praktisk erfaring og læring. Professor Kotter på Harvard har en endringsmodell jeg har fulgt de siste åtte årene jeg har hatt ansvar for å omstille avdelinger og selskaper. Professor Adam Grant på Wharton inspirer også med sine teorier og læring rundt relasjonsforståelse, betydningen av originalitet.

– Sist men ikke minst, så sparrer jeg mye, med markedet, kunder og kolleger. Vi har gjennomført tidstyvundersøkelser, åpnet styrerommet og ledermøtene våre for rake pucker fra kunder, og mobilisert Drømmeløftet for å få innspill fra ulike næringer og miljøer fra hele landet og internasjonalt.

– Jeg har også hatt over 600 1/1 samtaler med mine kolleger i Innovasjon Norge. Dette startet jeg med i HP Norge i 2012 og har fortsatt med. Det er summen av disse samtalene som har gitt meg størst innsikt i organisasjonen vår, og som har gitt meg mot til å gjennomføre endringene. Jeg vet at selv om det blir tøffe tak, så er endringene ønsket og mine kolleger gir meg de beste rådene om hvordan de bør gjennomføres. Det er en tid for å lytte og analysere, så må det gjøres. For ofte tør vi ikke å ta beslutninger, og da er det lett å  bare ‘utsette prosessen’ litt og håpe at behovet går over, slik at man ikke måtte forholde seg til det. Det syntes jeg vi bør slutte litt med. Vi må teste ut mer i praksis, for nå må vi lære mer mens vi går. Vi har ikke alle svarene og kan ikke forutse alle resultatene av den innsatsen som må gjøres nå. Vi må ta litt mer risiko og lære å leve med at vi ikke har helt kontroll og styring på alle tiltakene og initiativene vi prøver ut.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Det er mange, men det aller viktigste er å holde kontakten med studenter og de yngste. Det har jeg gjort i 20 år og er helt avgjørende for å kunne forstå hva som skjer. Deretter er jeg nok over middels nysgjerrig. Jeg vil forstå, stiller spørsmål og tester ut ting selv. I tillegg til samtaler og dialog, bruker jeg digitale kanaler for å holde meg oppdatert, som for eksempel Tweetdeck, hvor jeg følger internasjonale stemmer, journalister og tidsskrifter.

Hvordan ser Innovasjon Norge ut i 2020 og hvor befinner du deg? 

– Vi lanserer snart IN 4.0, vår reviderte strategi 2016-2020, hvor vi kommer til å snakke mer om hvilke grep Innovasjon Norge vil ta i tiden fremover.

– Når det kommer til meg selv, har jeg har aldri hatt en plan om ‘neste steg’. Oppgaven, innsatsen og resultatene der jeg er fører meg til neste oppgave. Å ikke vite hva det er, når det skjer, gjør arbeidslivet spennende. Jeg bygger ikke en tradisjonell og ‘riktig’ CV, jeg bygger erfaring og tiltrekkes av u(mulige) og krevende oppgaver som må løses!

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne? 

– De største utfordrerne er nye næringer og nye løsninger som er teknologidrevet – som utfordrer etablerte næringer disruptivt. Dette er enkelte aktører i fintech eller edtech næringen et fint eksempel på. Løsninger for bank og finans for eksempel, har tidligere vært forbeholdt etablerte aktører. Nå er derimot kampen om å tilby digitale selvbetjeningsløsninger og sluttbrukeren enorm. Det gjelder de fleste næringer som er forbrukerorientert.

– Men det som kommer nå i den sjette innovasjonsbølgen, midt i den digitale revolusjonen, har også fokus på globale bedrifter til bedriftsløsninger. Her kommer det virkelige store digitale skiftet til å få enorme konsekvenser.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet? På hvilken måte?

– Innovasjon er selve kjerne i det vi leverer til kundene våre hver dag, så det er derfor svært godt forankret. Nå det er sagt så har vi, som alle etablerte, store selskaper, behov for å jobbe med egen innovasjonskultur for å sikre størst mulig relevans for våre kunder, og øke evnen til å levere på våre oppdrag fra våre eiere.

Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?

– Den endres på mange måter. Først og fremst ved å løfte og forankre viktigheten av kommunikasjon og kommunikasjonsdirektøren rett inn i toppledelsen. Det gjorde vi i desember 2014. Kommunikasjon må ha en sentral plass i et selskaps toppledelse. Deretter nå man velge rett profil til oppgaven. Vår kommunikasjonsdirektør, Kristin Welle Strand (33) har lang erfaring fra Innovasjon Norge, har jobbet internasjonalt og mestrer ulike kulturer og språk, deriblant kinesisk. Hun har stor forståelse og innsikt i betydningen av sosiale mediekanaler og har organisert sin avdeling for å løfte opp fagfeltet og fokuset. Dette området ledes av en av våre største kommunikasjonsentusiaster og fageksperter på digitale medier, Frank Langva.

– Jeg har også signalisert fra dag én i Innovasjon Norge – til hele organisasjonen – at jeg ønsker at flere kolleger som vil skal få melde seg på i samfunnsdebattene. Vi skal ha tillit til at våre folk kan sine saker, at det skal være rom for å mene noe uten at kommunikasjonsavdelingen skal ha godkjent det. Vi har flere tiår og profiler med dyp fagkunnskap som må deles, men viktig er det også at kjennskapen til våre ordninger og programmer økes, og de kan alle våre kolleger snakke om.

– Vi skal være proaktive og bidra med innsikt i hva vi holder på med, selv om det kan gi oss risiko for økt kritikk. Vi må åpne opp for å bli stilt spørsmål til, å bli undervurdert og forenklet underveis fordi ikke alle har innsikt i hva vi driver med. Det er vårt ansvar å få det frem. Det er den eneste måten vi kan bli mer relevante på. Her må ledere gå foran. Jeg var tydelig til min ledergruppe når den ble etablert om at de måtte komme seg på sosiale medier. Det betyr ikke at alle trenger å være så aktive, hvis de ikke har lyst, men det er viktig at de forstår mekanismene og kraften i disse nye verktøyene. De må derfor kunne opprette egne kontoer på ulike kanaler, svare på spørsmål fra allmenheten i det åpne rom og være tilgjengelige og bruke de som en lærings- og kontaktarena. Her er det rom for å finne egen form og farge, og rom for å feile. Det som det ikke er rom for derimot, om man skal sitte i min ledergruppe, er å velge og ikke delta eller lære seg dette.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– De tre overordnede nøkkelordene er: konsekvensene av 1) den digitale revolusjonen (også kalt den fjerde industrielle revolusjonen), 2) klimakrisen og 3) nasjonale omstillinger.

– De store globale krisene vi står ovenfor, som klimakrisen, representerer også enorme muligheter på innovasjonsfronten. FN har definert sine 17 bærekraftsmål og EU sine syv. Innenfor disse områdene, som for eksempel fornybar energi, helse, utdanning og ansvarlig forbruk og produkjon, vil det være rom for mange innovasjoner fremover, hvor jeg mener Norge er svært godt posisjonert. Selve plattformen for alt vil være teknologi som muliggjør for eksempel delingsøkonomien og skaper helt nye krav til etablerte verdikjeder, lovverk og politikk.

– For Norge er det i tillegg å gå fra særstilling som olje og gass nasjon til omstilling, og til å bygge NYTT innhold i ny særstilling som vil ha størst påvirkning på oss fremover.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Svært optimistisk, det må en innovasjonsdirektør være. Omstilling = mulighet i min verden. Men det betyr ikke at dette ikke blir krevende. Innovasjon er også destruksjon. Omstilling er mer enn kostnadskutt og nedbemanning, og vi finner ikke alle svarene i hvordan vi gjorde det tidligere. Det er svært mange år siden vi som nasjon har stått overfor så krevende tider og konteksten er ikke den samme som for 50 år siden. Det er mye hardt arbeid som ligger foran oss nå og mange vanskelige beslutninger, som vil kreve både mot og gjennomføringsevne på alle nivåer – noe jeg mener vi bør ha større åpenhet rundt. Vi må tørre å snakke mer og forstå hva det betyr i praksis. At enkelte valg vil bli smertefulle og vil utfordre hvordan vi har gjort ting tidligere.

– Hva som skal til for at Norge skal lykkes og hvordan den nye, ‘norske dreieboka’ skal se ut, kommer vi tilbake til 31.mai i Innovasjonstalen 2016. Det som derimot er sikkert, er at vi må tørre å bli litt mer konkrete enn det vi er i dag. Vi må sette retning og ha en visjon om hva den nye særstillingen til Norge skal og kan bestå av. Vi ble ikke en olje og gass nasjon tilfeldig. Noen satte retning og la en overordnet plan, som for eksempel De Ti Oljebud som kom i 1971. Politikk, lovverk og virkemidler ble tilrettelagt og resultatet av den innsatsen har vi levd svært godt på som nasjon. Men ingenting varer evig og vokser seg inn i himmelen. Heldigvis. Det er gode tider for økt innovasjonsfokus- og forståelse nå. Det er et privilegia å få bidra på veien.

Les alle InnoMags fredags-profilene HER