Denne ukas store nyhet er at Opera Software, etter 20 års jakt på verdensherredømme og med en imponerende reise bak seg fra en sped begynnelse på Telenors forskningsavdeling til over 350 millioner brukere og Norges største IT lokomotiv, trolig selges til en kinesisk troika ledet an av, for mange ukjente, Golden Brick Silk Road Equity Investment Fund.
For oss som brenner for innovasjon og med lang fartstid innen 30 år i norsk IT bransje er det unektelig en vemodig uke, det siste av de store norske IT essene (de andre er Trolltech som Nokia kjøpte, FAST som Microsoft kjøpte, og Tandberg som Cisco stakk av med) samtidig som det ligger tre åpenbare meldinger her vi må ta inn over oss.
- Kineserne kommer og de plukker stadig flere av Norges beste virksomheter. I 2016 vil Kina sannsynligvis passere USA som verdens største BNP og mens Norge prater så handler Kina – Innovation Forum Norway og IKT Norge har, som vi tidligere har skrevet om, valgt å legge årets studietur nettopp til Hong Kong og Kina.
- Skal Norge lykkes må vi tørre å satse på fremtiden, og vi må handle NÅ. Med en oljepris som nærmer seg 20-tallet, har feststemningen definitivt forlatt de fleste av landets beslutningstakere og stadig flere innser at det er ikke lenger mulig å holde fast i gårsdagens måter å arbeide på. Norge må tenke nytt, rasjonalisere og innovere, – eller omstille seg som Erna Solberg kaller det.
- Det industrielle samfunnsparadigmet har gått ut på dato, og vi er på full fart over i et innovasjonssamfunn der de raske spiser de trege, og der gårsdagens muligheter fort kan bli morgendagens trusler om man ikke agerer. Noen velger å kalle det vi er på vei inn i for Industri 4.0 eller den 4. industrielle revolusjon, mens andre snakker om Norge 6.0 og maler opp et bilde av Norge som verdens ledende teknologinasjon.
Vi i InnoMag har ikke alle svarene, men vi vet at mye vil handle om digitalisering, nye grep og genuin innovasjon – drevet frem av teknologiske nyvinninger, nye arbeidsformer og modige beslutningstakere som våger å satse på det ukjente.
Endring er nesten alltid smertefullt, særlig for de som egentlig er godt fornøyd med status quo.
I dette arbeidet vil det bli nye vinnere og det kommer til å flyte blod. Endring er nemlig nesten alltid smertefullt, særlig for de som egentlig er godt fornøyd med status quo. I tillegg er endring og omstilling skummelt, dette fordi de fleste nye ideer ikke lykkes. Det handler derfor mye om å feile raskt og justere kursen og på den måten øke innovasjonstakten og suksessraten. Også her var Opera blant de beste. Flere ganger har de måttet gjøre totalt om på sin forretningsmodell, og de har som norsk fyrtårn vist oss alle hvor spennende fremtiden kan være. La oss ønske ansatte og deres aksjonærer lykke til videre og rette oppmerksomheten mot den neste Opera.
På veien finner vi grunn til å minne om at intelligent innovasjonsledelse i 2016 i stor grad handler om å bevege seg bort fra å se på innovasjon som tilfeldige handlinger fra noen enkeltpersoner eller en enkelt avdeling, og over mot et mer systematisk, strukturert og helhetsbasert syn på innovasjon og verdiskapning. Hvorfor skal du gjøre dette? Rett og slett fordi gevinstene vil være store, både med hensyn på tid, risikoreduksjon og gevinstoptimalisering.
Opera bygget opp en kultur som trivdes med endringer, usikkerhet, nye momenter og kompleksitet – der innovasjon ble ansett som en muskel. Resultatene kommer med jevn trening, gode innspill fra de beste aktørene og innen klare rammer.
før eller senere vil spørsmålet dukke opp; Har vi tenkt godt nok, langt nok og raskt nok?
Det er ikke sikkert at din sjef stiller spørsmålet i dag eller denne måneden, men før eller senere vil spørsmålet dukke opp; Har vi tenkt godt nok, langt nok og raskt nok, – eller sagt twittersk; Er du blant de som fremmer eller hemmer innovasjon?
Vi er fortsatt tidlig i året og vi er fortsatt tidlig i utviklingen, men endringstoget har forlatt perrongen og det er på høy tid å komme seg om bord. I fremtiden vil det nemlig kun bli to typer jobb å velge blant; de som innebærer å fortelle datamaskinene hva de skal gjøre eller de jobbene som innebærer å bli fortalt hva man skal gjøre av datamaskiner.
Jeg gjør meg to hovedrefleksjoner:
– Standarden i det norske IT-miljøet, inklusive utdanningen, var på internasjonal tilfredsstillende nivå da de 4 store ble etablert. Vi bør legge til Vingmed (kjøpt av GE), Falanx (kjøpt av ARM), Chipcon (kjøpt av Texas instruments), Atmel Norge (verdensledende på touchteknologi, men eid av USA) og Nordic Semiconductor som fremdeles er norsk. Kongsberggruppen og flere andre bedrifter er fremdeles norske med masse god teknologi. Innovasjonsevnen har vært relativt stor. Det er for stort fokus i dag på behovet for økt innovasjonskraft i forhold til å fokusere på å forbedre evnen til å ivareta utvikling i de bedrifter som startes. Det utdannes for få teknologer, spesielt innen IKT.
– De som leter etter hva vi skal leve av etter oljen bør se på hva man gjorde da de 4 store ble etablert. Da ble teknologiutdanning og forskning prioritert på teknologiens internasjonale premisser og ut fra nasjonale forutsetninger, f.eks. ved NTNU (NTH). Dette har tatt slutt. Man drøfter ikke lenger hvordan teknologien skal videreutvikles, bare hvordan den skal styres og utnyttes på andres premisser. Teknologimiljøene må overbevise anonyme “eksperter” i EU-systemet for å få økte forskningsmidler, men da skjer det på EUs premisser og utviklingsinteresser.