Den årlige rapporten “IT i praksis” som ble lansert denne uken viser at et stort flertall av norske virksomheter har tro på at kunstig intelligens vil gi gevinster for dem fremover.
Rundt halvparten av innbyggerne er positive til at det offentlige bruker deres data og opplysninger til trening av kunstig intelligens. Det er overraskende positive tall.
Norge har svært gode forutsetninger for å bruke kunstig intelligens. Vi har tilgang på enorme datamengder, og står i en særegen posisjon internasjonalt. Samtidig har vi en forvaltning og befolkning som ønsker kunstig intelligens velkommen. IT i praksis viser at et stort flertall av norske virksomheter har tro på at kunstig intelligens vil gi gevinster for dem fremover. Rundt halvparten av innbyggerne er positive til at det offentlige bruker deres data og opplysninger til trening av kunstig intelligens. Det er overraskende positive tall.
Samtidig går utviklingen enn så lenge tregt, og offentlig sektor har ikke tatt i bruk teknologien så godt som muligheten åpner for. Kun 1 av 5 offentlige virksomheter opplever at de selv har kommet godt i gang med bruk av KI.
Det er behov for tydeligere politisk retning for hva kunstig intelligens skal brukes til
Mye av den offentlige diskusjonen om bruk av kunstig intelligens har til nå handlet om manglende tilgang på data, hensyn til personvern og regulering. Årets IT i praksis finner derimot at den største hindringen er manglende forståelse for hva kunstig intelligens egentlig skal brukes til. Over 4 av 5 statlige virksomheter og kommuner forteller at mangel på innsikt om hva KI kan og skal brukes til, er et hinder for å ta det i bruk.
Statsråden har fastsatt et mål om at 80 prosent av offentlig sektor skal bruke KI innen utløpet av 2025, og statsministeren har uttalt at kunstig intelligens «kommer til å forandre samfunnet vårt på måter vi ikke forstår eller klarer å kontrollere». 80 prosent bruk av KI kan bety alt fra bruk av chatbots til en fullstendig transformasjon av offentlige tjenester ved å kombinere KI med data fra offentlig og privat sektor. Politikerne har foreløpig sagt lite om hva dette betyr i praksis. Det skaper usikkerhet i virksomhetene.
IT i praksis mener at det er et sterkt behov for politiske avklaringer om hva KI skal brukes til. Det er først når politisk ledelse gir klart uttrykk for hva de konkret ønsker å oppnå med KI og datadeling, at mulighetene og truslene kan klargjøres. Da først kan vi ha en demokratisk diskusjon om hva slags offentlig sektor og samfunn vi vil ha i framtiden, og om og hvordan vi kan sikre nødvendig tillit, tilgjengelige data, robust personvern og riktig regulering.
–Dette er en marsjordre. Fra det norske folk til oss i næringslivet, og ikke minst til politikerne. Folk ønsker at kunstig intelligens skal brukes til å gi dem bedre tjenester i hverdagen. Den optimismen må vi levere på. Det som trengs er tre ting;
1) mer kvalitetsdata i delbare skyløsninger
2) bedre rammevilkår og mer statlig kapital for å øke innovasjon, og ikke minst
3) mer politisk styring fra toppen
– man må si og mene at Norge skal bli Europamester i digitalisering, sier administrerende direktør IKT-Norge Øyvind Husby
Samordningen og styringen er ikke god nok
Full utnyttelse av kunstig intelligens krever evne til samarbeid og samordning på tvers av offentlig sektor. IT i praksis viser at dette er et område der offentlig sektor fortsatt har mye å hente. Mange virksomheter opplever sektororganiseringen som et hinder for tenkning og investeringer på tvers av sektorer. I tillegg har andelen virksomheter som samarbeider med næringslivet om digital innovasjon gått ned de siste årene, fra 35 prosent i 2020 til 30 prosent i 2024. Virkemiddelapparatet for å stimulere til mer samordning har med andre ord i liten grad gitt ønsket effekt.
IT i praksis mener at det er behov for å se på nye og mer kraftfulle virkemidler i styringen, samordningen og koordineringen av digitalisering i norsk offentlig sektor. Virkemidlene kan ta ulike former, men må være effektive nok til å overkomme sektororganiseringens opplevde begrensninger.
–Det pågår mange gode digitaliseringsprosjekter i forvaltningen, hver for seg viktige tiltak, men de blir ikke satt i sammenheng. Vi må over i et spor der det er sterkere forståelse og aksept for forpliktende samhandling på tvers av sektorer. Hvis vi skal lykkes med å ta ut det fulle potensialet i kunstig intelligens og løse de store samfunnsflokene, må vi samordne offentlig sektor på en helt annen måte enn vi har gjort hittil. Vi må lære av de feilene vi har gjort på digitaliseringsområdet tidligere, og ha en mye tydeligere felles tilnærming til hvordan vi lykkes med KI, sier avdelingsdirektør Guri K. Lande i Digdir.
–Kommuner og fylkeskommuner ønsker å aktivt bruke kunstig intelligens i utformingen av morgendagens velferdstjenester. Både for å spare ressurser og heve kvaliteten på velferdstilbudet til alle innbyggere, uavhengig av geografi og økonomi. Kommunal sektor har gjennom KS samordnet seg på digitaliseringsområdet, men vi savner en mer samordnet statlig samarbeidspart. Vi samarbeider godt på tvers av forvaltningsnivåene, men det skjer i for stor grad innenfor det enkelte fagområde. På tvers av fagsektorene må vi bli bedre framover, sier områdedirektør Kristin Weidemann Wieland i KS i en kommentar.
Full Disclosure; Vi gjør oppmerksom på at InnoMag’s ansvarlige redaktør i rollen som styreleder i Dataforeningen i sin tid var med på å innføre den årlige IT i Praksis rapporten i Norge.
