En ny undersøkelse viser at nordmenn flest kjenner konsekvensene av piratkopiering og mener det er uetisk. Likevel velger de å kjøpe de falske varene.
Omkring 1 av 3 (31%) synes det er greit å kjøpe falske varer av prismessige årsaker. For aldersgruppen under 30 år er det nær halvparten (48,7 %) som mener det er greit å kjøpe falske varer når prisen for den ekte varen er for høy.
– Rapporten viser at økonomi er en stor grunn til å kjøpe falske varer. Men er det verdt å kjøpe en falsk vare når du bidrar til miljøkriminalitet, utnyttelse av sårbar arbeidskraft og organisert kriminalitet?, spør prosjektleder i Velgekte og seniorrådgiver i Patentstyret, Trine Hvammen Nicholson.
Usikre på hva de mottar
Rapporten viser at 78 prosent ikke har kjøpt en falsk vare det siste året, mens 14 prosent er usikre på om en vare de har mottatt er falsk eller ikke. Syv prosent vet at de har kjøpt en piratkopi. De fleste har kjøpt falske varer innen kategoriene klær, sko, solbriller og elektronikk.
Undersøkelsen viser at markedsplasser på nett, som Temu, Amazon, Aliexpress og Finn.no står for 34 % av kjøpene, mens 22 % oppgir å ha kjøpt de falske varene i en nettbutikk.
–Hvis du kjøper falske varer er risikoen stor for at du mottar produkter som inneholder farlige kjemikalier, kan gi elektrisk støt eller forårsake brann. Tolletaten jobber for å forhindre at slike varer kommer inn i landet. Vi oppfordrer alle til å handle ekte varer som ikke setter deg selv eller andre i fare, sier rådgiver Mari Ramberg i Tolletaten.
Forskjell mellom aldersgruppene
I aldersgruppene fra 45 år til 60 +, svarer nær 4 av 5 at de ikke synes det er greit å kjøpe falske varer, uavhengig av begrunnelsen man har for å kjøpe varene. Dette står i kontrast til svarene fra den yngre aldersgruppen, som helt tydelig er mer åpne for slike kjøp.
– Undersøkelsen avdekker at privatøkonomi er en avgjørende driver for kjøp av falske varer, uttaler prosjektleder i Velgekte, Trine Hvammen Nicholson.
– Vi har sammenlignet svarene fra de som har kjøpt falske varer og de som ikke har gjort dette. Mens hovedgrunnen som oppgis for å slutte å kjøpe falske varer er pris, ser vi at de som ikke har kjøpt denne type varer oppgir at de ikke ønsker å støtte organisert kriminalitet og at de har råd til å betale for ekte varer.
Halvparten mener det er greit med ulovlige tjenester
Vi har tidligere sett at 1 av 3 unge under 30 år ikke bryr seg om de strømmer ulovlig. I denne gruppen er halvparten helt eller delvis enig i at det er greit å bruke ulovlige innholdstjenester for å spare penger. For befolkningen som helhet er det i underkant av 1 av 3 (31,5 %) som syns det er greit.
– Vi ser at tallene for å bevisst ha fått tilgang til, lastet ned eller strømmet innhold fra ulovlige tjenester er høyere i Norge enn i tilsvarende undersøkelser i Europa, sier Hvammen-Nicholson.
I Norge har 24,2% har oppgitt at de bevisst har fått tilgang til, lastet ned eller strømmet innhold fra en ulovlig tjeneste for å høre på musikk, se video, film eller TV-serier. Tallet er høyere hos de under 30 (44 %).
11,6 % har bevisst fått tilgang til eller strømmet innhold fra en ulovlig tjeneste for å se sportssendinger, som for eksempel fotballkamper.
Konsekvensene er ikke kjent for alle
71,2 % av respondentene er helt eller delvis enige i at å bruke innhold fra ulovlige tjenester går utover jobbene til de som lager musikk, film og TV-sendinger. Samtidig svarer 23,5 % vet ikke på spørsmålet om bruk av ulovlige tjenester støtter organisert kriminalitet.
Omtrent halvparten, 48 prosent, ønsker ikke å bruke ulovlige tjenester nettopp fordi det er ulovlig. Blant de som bevisst har brukt ulovlige tjenester, oppgis “rimeligere pris” som en faktor som kan få dem til å slutte å bruke ulovlige tjenester.
Den nye undersøkelsen om nordmenns holdninger, forståelse og atferd til piratkopiering er levert av Ipsos på oppdrag fra myndighetene bak Velgekte.no; Patentstyret, Tolletaten og Kultur- og likestillingsdepartementet.
Undersøkelsen ser både på piratkopiering av fysiske varer, som klokker og sko, men også bruk av ulovlige strømme- og nedlastingstjenester som tilbyr opphavsrettslig beskyttet materiale.