– Tanken er å gjøre matematikk mer spennende og interessant ved å benytte en teknologi som så å si alle ungdommer kjenner fra spill, sier Per Olav Nyborg, utviklings- og leveransesjef i Kommuneforlaget.
(Kommuneforlaget er en del av InnoMags context marketing program INSPIRE)
Bortsett fra en liten opptur i 2016 med en gjennomsnittskarakter på 3,3, har avgangskarakterene i matematikk for norske 10- klassinger sunket jevnlig siden innføringen av Kunnskapsløftet (LK-o6) i 2009, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Det ønsker Kommuneforlaget å gjøre noe med.
Sammen med Innit AS og Making View AS, ønsker de å bruke Virtual Reality (VR) i undervisningen for å bidra til økt interesse og bedre resultater i matematikk i grunnskolen.
– VR gir følelsen av å være virkelig til stede i et kunstig miljø – og kan gi en mer praktisk og hverdagslig og morsom tilnærming til et fag mange elever opplever som teoretisk og kjedelig. I VR-oppgavene vil vi presentere matematiske spørsmål og oppgaver på en virkelighetsnær og praktisk måte – noe som kan styrke både forståelsen for faget og læringen av grunnleggende ferdigheter i matematikk, forklarer Nyborg.
– Metoden vil også kunne øke den akademiske læringstiden ved at forstyrrelser elimineres når elevene «spiller» seg fram til løsningen på oppgavene.
På sikt skal det vurderes om metoden også kan anvendes i andre fag.
Les også: Nå etablerer en av verdens ledende aktører for VR seg i Norge
Stort internasjonalt potensial
Rent teknisk består løsningen i å koble en mobiltelefon til en 3D-brille, mens selve undervisningsmodulen hentes ned som en app. Tilgang på til internett er eneste vilkår for å kunne benytte metoden. Det gjør at løsningen kan bli svært nyttig for eksempel i land med lite utbygget skoleverk, tror Nyborg.
– Potensialet for innsparingen i forhold til tradisjonell undervisning er enorm.
Han peker på tre vesentlige fordeler ved selve løsningen:
- Den tilpasses den enkelte elevs læringsstrategier, all den tid eleven responderer forskjellig på ulike framstillingsformer. Løsningen vil ha forskjellige metoder som for eksempel forklaring, repetisjon, visuell, 3D osv.
- Læreren kan følge opp den enkelte elev på en helt annen måte enn ved tradisjonelle undervisningsmetoder og tilpasse undervisningen til elevens behov og nivå.
- Løsningen gir stor fleksibilitet ved at den kan benyttes i klasserom, i grupper eller alene.
Det er ulike klasser ved Hanstad skole i Elverum som er valgt ut som pilot, mens klasser ved Søbakken skole i samme kommune er kontrollklasser. På den måten vil man kunne måle resultatene mot hverandre.
Første i Norge
Thomas Nordahl, professor i pedagogikk og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høyskolen i Hedmark, er en av partnerne i prosjektet. Han har tidligere ledet to evalueringsprosjekter om Kunnskapsløftet.
– Den viktigste ideen bak dette prosjektet er at vi ønsker å øke elevenes faglige læringstid, altså den tid elevene faktisk er engasjert i læring, sier han. Mange elever bruker i dag mye tid i undervisningen som ikke er knyttet til læring, dette gjelder særlig gutter. I VR derimot, blir du ikke forstyrret av andre og du må være i en verden der du kontinuerlig møter oppgaver som du forhåpentligvis lærer av, sier han.
– Vi har her knyttet dette til læring av grunnleggende ferdighet i matematikk og da mer spesifikt til det vi kaller automatisering. Det vil si at du har lært noe så godt at det er lagret i mange år framover. Vi håper at VR kan være et viktig supplement i undervisning som både bidrar til denne type læring og som samtidig bidrar til økt interesse og engasjement for skolen som sådan.
Kjersti Wæge, leder ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæring ved NTNU har foreløpig ikke hørt om andre som har introdusert bruken av VR i mattematikkundervisningen, men stiller seg positiv til aktører som tester ut nye og innovative metoder for å øke interesse og kunnskap blant matteelever:
– Ettersom dette er et pilotprosjekt, er det for tidlig å si hva slags effekt det kan ha, men vi synes selvsagt at det er flott at Kommuneforlaget ønsker å teste ut nye ting for å gjøre matteundervisningen bedre.
– Prosjektet fokuserer på øving og automatisering av regneoperasjoner, og det er fint om prosjektet kan bidra til gjøre dette mer lystbetont. Prosjektet lyder interessant og er noe vi gjerne ønsker å se nærmere på, avslutter hun.
