Bedrifter som ansetter innvandrere, samarbeider mer internasjonalt og er mer innovative, viser ny forskning
Hva Norge skal leve av etter oljen, er og forblir et mye omdiskutert tema. Det som det derimot råder lite usikkerhet om, er at Norge trenger å skape mange nye arbeidsplasser og næringer dersom vi skal klare å omstille oss.
I løpet av kort tid har over 40 000 oljejobber forsvunnet, rapporterer DNB. Samtidig øker innvandringen. Over 16 prosent av befolkningen er i dag enten innvandrere eller født i Norge av innvandrerforeldre, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Kan innvandring være positivt for norsk innovasjon og skaperkraft?
Ja, mener forsker Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim, postdoktor på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Hun har gjennomført spørreundersøkelser i over 500 norske bedrifter og gått igjennom statistikk for hele landet for å finne ut hvordan ulike typer mangfold påvirker ulike former for innovasjon.
For bedrifter handler innovasjon i stor grad om å sette sammen kjent kunnskap eller mennesker i nye kombinasjoner, for å utnytte kunnskap på nye måter. Her kan utlendinger bidra mye, mener hun.
– Innvandrere ser gjerne ting i et annet lys og hjelper oss å sette sammen kunnskap på innovative måter. Problemet er at utlendinger ofte blir satt til rutinearbeid og kan fort bli ekskludert i innovasjonsarbeid innad i bedriften.
Hvorfor er det slik?
– En del av grunnen til det, kan være for dårlige norskkunnskaper blant utlendingene som kommer til Norge for å jobbe, noe som kan vanskeliggjøre kontakt og kanskje også gjøre at de blir tilsidesatt. Det kan også være utfordrende for bedrifter å gjenkjenne kompetanse og erfaring, da både utdanning – og erfaringsbakgrunnene ofte fremstår som ukjente for oppdragsgiveren. Tidligere forskning har også vist at norske bedrifter trenger den kompetansen som utenlandsk arbeidskraft innehar, men at flere sliter med hvordan de skal gjennomføre rekrutteringsprosessen. Så utfordringene for bedriftene ligger både i selve rekrutteringen og hvordan de kan dra nytte av kompetansen når utlendinger først har blitt ansatt i bedriften, forklarer hun.
Innovasjon vs. Imitasjon
Ifølge Solheim, er det kun innvandrerne med høyere utdanning som bidrar til mer innovasjon i bedriften. Utlendinger med lav utdanning oppnår ikke samme positive resultatet.
– Utlendinger med høyere utdanning kan påvirke innovasjonen i bedriften fordi de letter kommer i posisjoner hvor de deltar i innovasjonsprosesser, eller får muligheten til å være med å påvirke hvem bedriftene samarbeider med i innovasjonsprosesser. En annen grunn til at høyere utdanning er en viktig faktor, er at det ofte er en link mellom høyere utdanning og innovasjon, mens lavere utdanningsnivåer i større grad er knyttet til imitasjon.
Konkret så viser Solheims forskning at norske firma som ansetter utlendinger med høyere utdanning samarbeider med flere internasjonale partnere enn bedrifter med kun etnisk norske ansatte.
– Innvandrere tilrettelegger for kontakt på en helt annen måte enn etnisk norske arbeidstakere. De har både profesjonelle og sosiale relasjoner som bedriftene nyter godt av. De snakker andre språk og kjenner de kulturelle kodene, forklarer hun.
Dermed bidrar de sterkt til at bedrifter kan knytte kontakter og eksportere varer og tjenester i et stort internasjonalt marked.
– Norge er en liten økonomi, som trenger å delta på det internasjonale markedet. Hvis vi bare vektlegger regionalt samarbeid, svekker det muligheten for eksport og innovasjon.
The “fjord mentality”
Forskningen viser også at bedrifter med mange utenlandske ansatte som samarbeider mye internasjonalt, er også mer nyskapende, både når det kommer til produktinnovasjon og prosessinnovasjon.Det er derimot på produktinnovasjon hun fant den største gevinsten.
– Bedrifter som samarbeider mye internasjonalt, har større grad av radikal produktinnovasjon. Det betyr at de nye produktene har kraften til å endre et eksisterende marked eller skape et helt nytt marked, forklarer hun.
Så hva kan bedriftene gjøre innad for å dra best mulig nytte av arbeidskraften og innovasjonen de utenlandske kan bidra med?
– Først og fremst må bedriftene blir flinkere til å identifisere hvor de utenlandske faktisk kan bidra. I en tidligere undersøkelse jeg har gjennomført, så jeg at høykompetent utenlandsk arbeidskraft ble satt til å gjennomføre rutinearbeid. De så selv spesifikke steder der de kunne bidra, blant annet i forbindelse med kontrakter og signering av avtaler med andre samarbeidspartnere i deres hjemland, eller når det gjaldt å lansere varer og/eller tjenester i deres hjemmemarked. Her opplevde de at de verken ble sett eller brukt. En jeg intervjuet om dette, kalte denne lukkede mentaliteten for «The fjord mentality», for på samme måte som de norske fjordene er dype og har «tarmer» innover i landet, er det en mangelvare blant flere norske bedrifter når det kommer til å se utover og gjenkjenne den kompetansen som utenlandske besitter. Vi må derfor tørre å satse mer på de ukjente for å skape noe nytt. De sitter på verdifull kunnskap som Norge trenger, avslutter hun.
