Olav Thon Stiftelsen delte i går ut 42 millioner kroner til medisinsk og naturvitenskapelig forskning og fremragende undervisning.
Siden 2015 har Olav Thon Stiftelsen delt ut nærmere 140 millioner kroner. I år tildeles 30 millioner kroner til forskning på antibiotikaresistens, som er årets hovedtema.
Olav Thon, styreformann i stiftelsen, og professor Ole Petter Ottersen, leder for stiftelsens fagråd, annonserte årets priser på Hotel Bristol i Oslo.
Blant vinnerne var den finske professoren Riitta Hari som tildeles årets internasjonale forskningspris på fem millioner kroner for sin forskning på hjernen.
– Riitta Hari er en veldig verdig vinner av årets internasjonale forskningspris. Hun er en svært anerkjent forsker innen studier av menneskehjernen og har stått bak flere gjennombrudd på dette feltet, sier Olav Thon i en pressemelding.
At elektriske strømmer skaper et magnetisk felt – at elektrisitet og magnetisme henger sammen – er grunnlaget for magnetencefalografi (MEG) – den teknikken som Riitta Hari har benyttet og utviklet i sin forskning.
– Siden tidlig på 1980-tallet har Hari vært en pioner til å bruke MEG til å kartlegge hjernens aktivitet. Ved hjelp av MEG har Riitta Hari gitt oss ny og fundamental innsikt i hvordan den menneskelige hjernen behandler signaler fra våre sanseorganer – fra hud, øye og øre. Hun har også gitt oss ny forståelse av hvordan muskler styres og kontrolleres av hjernen, sier Ole Petter Ottersen, leder for stiftelsens fagråd, professor i medisin og rektor ved Karolinska Institutet.
– Magnetencefalografien er helt ufarlig for pasientene og kan med en høy detaljrikdom gi innsikt i hjernens funksjon, både når det gjelder tid og anatomi, sier Ottersen.
Halv million hver til undervisere
Olav Thon Stiftelsen annonserte også fem nasjonale priser for fremragende undervisning, som gikk til to professorer ved Universitetet i Bergen og tre ved Universitetet i Oslo;
1. Professor Karl Inne Ugland, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
2. Professor Atle Rotevatn, Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen
3. Professor Morten Hjorth-Jensen, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo
4. Professor Helge Drange, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
5. Professor Tone Bratteteig, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo
Vinnerne får 500 000 kroner hver.
I tillegg støtter stiftelsen tre nordiske forskningssamarbeid i medisin med 10 millioner kroner hver.
1. Utvikling av antibiotika resistens i bakteriell biofilm
Ansvarlig: Professor Dan I. Andersson, Universitetet i Uppsala, Sverige.
Partnere: Professor Hanne Ingmer, Universitetet i København, Danmark, professor Pål Jarle Johnsen, Universitetet i Tromsø, Norge.
2. Oppdagelse av nye terapeutiske mål og legemidler for å bekjempe AMR-tuberkulose: karakterisering ved hjelp av proteomikk og legemiddelscreening av makrofager infisert med mykobakterier
Ansvarlig: Professor Trude Helene Flo, NTNU, Norge.
Partnere: Ass. Professor Maria Lerm, Universitetet i Linköping, Sverige.
3. Født i antibiotikaens tusmørke: bekjempelse av antimikrobiell resistens hos premature barn.
Ansvarlig: Professor Fernanda Petersen, Universitetet i Oslo, Norge.
Partnere: Professor Gorm Greisen, Universitetet i København, Danmark, professor Anders Håkansson, Universitetet i Lund, Sverige.
Færre dyreforsøk
I løpet av fire år er det delt ut over 22 millioner kroner til studentforskning. I år får tre nasjonale studentrelaterte forskningsprosjekter til sammen 4,4 millioner kroner over tre år.
1. Førsteamanuensis Marcos Danny Caballero, Fysisk institutt, Professor Anders Malthe-Sørenssen, Fysisk institutt, kontorsjef Sunniva Rose, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo for prosjektet “Student-drevet forskning for bedre realfagsutdanning”.
Prosjektet gis NOK 1,5 millioner over 3 år.
2. Professor Hilde Eide og professor II Anne Moen, Høyskolen i Sørøst-Norge for prosjektet Klinisk vurderingskompetanse – overføring av naturvitenskap til sykepleierens praksis.
Prosjektet gis NOK 1,5 millioner over 3 år.
3. Førsteamanuensis Steven Ray H. Wilson, Kjemisk institutt, professor Stefan Krauss, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo for prosjektet “Organ på chip” koblet til massespektrometri: Et effektivt verktøy for å utvikle og teste legemidler.
Prosjektet gis NOK 1,4 millioner over 3 år.
I følge Wilson er det i dag begrensninger for hvordan vi kan teste om en ny medisin vil fungere, før det testes på mennesker.
– Det er vanlig å først teste medisiner på celler som er dyrket på laboratoriet, eller på dyr. Dette er ofte ikke representativt for hvordan medisiner vil fungere på mennesker. Derfor vil vi dyrke kunstige organer, og utføre forsøk på disse under meget kontrollerte betingelser, sier Wilson, som er veileder for masterstudenten Stian Kogler (24) i prosjektet.
Målet med prosjekter er å effektivt forutsi om et legemiddel kan ha gode eller dårlige effekter. Det kan redusere antall forsøk med dyr og mennesker.
– Det vil også vil gi en mer systematisk og virkelighetsnær måte å teste nye medisiner på. Det vil på sikt gi oss muligheten til å styrke måten å “skreddersy” medisiner for enkeltpersoner, sier Wilson.
